Alt virker idyllisk på hjemmebane. Likevel sniker meldinger og skjermtid seg inn som en kile mellom dere, og gnager sakte, men sikkert på kjærligheten.
Forholdet deres seiler i medvind. Likevel hender det at sosiale medier eller tekstmeldinger kiler seg inn som en kile mellom dere. Først enger du deg ikke opp i det. Men gradvis begynner det å tære skikkelig på kjærlighetslivet.
Selv om det kan virke uskyldig og «harmløst», er denne formen for utroskap en sikker vei til å bli sprø av sjalusi. Hva er greia med det fjerne, forelskede gliset når han stirrer på skjermen? Hvem i all verden er det som pøser på med meldinger? Og kan egentlig virtuell utroskap måle seg med den fysiske varianten?
Når teknologien blir de utros løpegutt
Internett har stokket om på kortene. De som vil ha et sidehopp, har skjønt at nettet er et gullfunn for å pleie lystene sine. Men hva betyr det egentlig å være utro på nett? Teller det i det hele tatt som utroskap?
Fenomenet brer om seg i et rasende tempo. Det er mildt sagt krevende å håndtere et sidesprang som utspiller seg i en immateriell skyheim. Man trenger jo tross alt ikke å ha fysisk kontakt for å være utro via nettet eller en datingside.
Det hele foregår på fantasiens premisser, selv om det rent faktisk er snakk om svik. Den fysiske dimensjonen mangler fullstendig. Til gjengjeld kan den mentale kjemien mellom de to sitte så dypt at det oppleves desto voldsommere og mer nådeløst for den som blir bedratt.
Gjennom datingsider, erotiske teletjenester eller sex-webkameraer får utro personer utløp for sine villeste fantasier. Enten det dreier seg om et flyktig møte eller et lengre nettforhold, er skjermbasert utroskap et like ekte svik som alt annet.
Hvorfor oppstår virtuell utroskap?
Skal man være utro, må man da vel dele seng med noen? Slik har omverelevn gjerne tenkt før. Men uten en solid dose tillit og ærlig kommunikasjon skal det lite til før sosiale medier og nettet klarer å ødelegge et parforhold. Denne moderne 2.0-varianten av utroskap blir fortsatt altfor ofte feid under teppet. Likevel sliter utallige partnere med å takle at kjæresten knapt rikker seg fra skjermen – noen tyr til og med til ren og skjær snoking i meldinger og profiler.
Nettflørten fungerer som en usynlig gift i parforholdet, og den kan i verste fall lede til et brudd eller et fullstendig tillitsbrudd. Det er så forbasket lett å miste hemingene og kaste alle hemninger over bord digitalt. Man kan ikle seg en helt ny fasade og pynte på en grå og kjedelig hverdag.
Fra skjermen til virkeligheten
Den store faren med disse relasjonene er at grensen mellom fantasi og virkelighet viskes ut. Det kreversvært lite før man plutselig står der med begge bein i suppa. Selv om utroskapen fremstår som mer subtil på skjerm, endrer ikke det et gram på selve sviket. Hvorfor i alle dager risikere å dele sitt aller dypeste indre med en annen enn den man deler livet med? Det er å leke med fleten – og før eller siden krysser man grensen det er umulig å vende tilbake fra.
Emosjonell utroskap kan faktisk svi langt verre enn et rent fysisk one-night-stand. Å flørte på tomhånd med andre oppleves som et dolk i ryggen. Joda, man kan jo alltids argumentere med at det ikke har skjedd noe fordi man tross alt ikke har «gjort det». Likevel river virtuell utroskap i stykker et forhold gjennom en blanding av raseri, avmakt og den vonde følelsen av å bli holdt for narr. Dette er brennhett alvor, enten det er snakk om et tåpelig sidesprang, en snikende avhengighet eller et fullverdig dobbeltliv som bygges opp bak ryggen på partneren.