Slik er russiske kvinner: Dette må du vite om mentaliteten deres

Flere og flere norske menn velger i dag å gifte seg med eller flytte sammen med kvinner fra utlandet, særlig fra Øst-Europa. Disse damene setter kursen mot Vesten for å gjøre karriere, studere eller rett og slett slå seg til ro med sin «franske kjæreste».

I denne artikkelen skal vi se nærmere på mentaliteten til kvinner fra Russland og de tidligere sovjetstatene – som Ukraina, Hviterussland, Litauen, Latvia, Estland og Moldova. Det er utrolig hvor mange fellestrekk damene fra disse traktene deler.

De har en moderne og oppdatert innstilling til tilværelsen. De cruiser problemfrikt rundt i både små og store biler, håndterer iphoner og dingser uten å blunke, og er svært aktive på nett, i diverse nettfora, på sosiale medier og Twitter.

De står slett ikke tilbake for mennene når det gjelder det moderne liv.

Kort sagt er de fullstendig á jour med samfunnsutviklingen. Samtidig bærer de på en kulturarv og noen verdier som er gått i arv helt fra oldemors tid.

Mens den vestlige feminismen for lengst har tatt sine runder, representerer russiske kvinner fremdeles et klassisk ideal på ren femininitet, ynde og skjønnhet. De har ikke latt seg utvanne av moderne trender; tvert imot er de skarpe, sosiale og setter familien i høysetet – de ønsker seg barn og brenner for å elske mannen sin.

Her går med andre ord ytre eleganse og indre kvaliteter hånd i hånd.

I Russland har kvinner til alle tider vært selve symbolet på omsorg og kjærlighet. Denne posisjonen har holdt seg i århundrer, mye takket være deres tradisjon for å stå på like fot med mennene i arbeidslivet.

Gjennom historiens mange kriger var det kvinnene som holdt fortet og forsørget familien på hjemmebane mens mennene kjempet og falt på slagmarken.

Den russiske kvinnen er viden kjent for sin legendariske gjestfrihet. Om du er så heldig å bli invitert inn i varmen, vil hun fore deg opp som om du ikke har sett mat på ukesvis.

Dette kjennetegner russiske kvinners vaner

• Trygghet står høyt i kurs – kanskje enda et hakk høyere enn for kvinner flest verden over. Frykten for ensomhet, trang økonomi, sykdom eller manglende evne til å hjelpe aldrende foreldre lurer alltid i bakgrunnen.
• De er knallharde mot seg selv. En bemerkning som «Jeg føler meg ikke bra i dag» betyr egentlig bare at hun føler hun ikke strekker akkurat til i øyeblikket. Det handler ikke om dårlig selvtillit, men om et ønske om å høre fra partneren sin at hun er elsket, vakker og ettertraktet.
• De er ikke vant til å be om ting tvers ut. «Vil du gi en kvinne en oppmerksomhet, gjør du det av et godt hjerte – ikke fordi hun har tigget om det.» Samtidig elsker jo russiske kvinner gaver like mye som alle andre, og en mann som aldri gir en blomst eller en oppmerksomhet, får fort merkelappen «gjerrigknark». Menpass på: Kommer det hint underveis, er det nettopp det det er – et forsiktig ønske, ikke et direkte krav.
• Det russiske samfunnet er gjennomsyret av machokultur. Det er helt normalt å se stillingsannonser med ordlyden: «Sekretær søkes. Kvinne, maks 25 år, pen utseende og minimum 175 cm høy».
• Kvinnene selv heiser sjelden protestflagget mot denne kulturen. De forstår rett og slett ikke hva den vestlige kvinnekampen egentlig kjemper for. Faktisk er det som regel kvinnen som drar i trådene og styrer skuta på hjemmebane.
• Russiske kvinner er flasket opp på mannlig galanthet. Når en russisk mann spanderer et glass eller holder døren, er det utelukkende et tegn på ridderlighet og god oppdragelse, ikke et sjekketriks med baktanker. Prøver kvinnen å betale selv for å demonstrere uavhengighet, vil mannen føle seg støtt. Der jeg på togreiser gjennom Europa vrenger av meg ryggen for å løfte tung bagasje opp på hyllene, skjer slikt automatisk i øst. En russisk mann hjelper til og med fremmede kvinner. På flyplassen i Roma har jeg sett opptrinn som ville vært utenkelige i Russland: En ung jente sleper på alle koffertene alene mens kjæresten lunter ved siden av med hendene godt plantet i lommene.
• Under måltider og feiringer er det en fast tradisjon at mennene reiser seg og skåler for kvinnene.
• Offentlig klining og klinings hører sjelden med i det offentlige rom; kyssing og kjærtegn spares til private stunder. Dette bunner ikke i kjølig væremåte, men i at det anses som utilbørlig og upassende å kline på gata.
• De legger svært mye tid og krefter i utseendet sitt. Fullメイク og moteriktige klær er standard – selv om turen bare går til den lokale sjappa. De kjenner ingen grenser for hva de gjør for å se bra ut, og skjønnheten er ofte et resultat av beinhard innsats. Forklaringen stikker dypt: Med en skyhøy alkoholrelatert dødelighet blant menn (hvor snittalderen så vidt runder 59 år, mot kvinners 72), er kvinneandelen og kampen om familielivet knallhard. Familie betyr alt, og for å sikre seg mann og barn, er selv råflotte kvinner villige til å fire på kravene og godta dominerende eller mindre kjekke karer. Skal de kapre en av de mer oppegående typene, må de derfor legge inn en formidabel innsats.
• Mange russiske jenter lever fremdeles i den tro at veien til en velstående mann går gjennom kjente merkevarer. Derfor hender det ofte at de deler trange leiligheter med andre for å spare på husleien, bare de har råd til designklær (særlig i Moskva, der merkevareprisene sprenger alle grenser sammenlignet med Vest-Europa).
• De blakker seg gladelig på kosmetikk og fast ukentlig manikyr. Skal du bli tatt på alvor i østblokklandene og gjøre et skikkelig inntrykk, må fasaden spille på lag med dyre merker. Ikke bli overrasket om dørvakter på utesteder i Moskva kjører en strengere kles- og trynefaktor enn du er vant til fra resten av verden.